Denne hellige, indre korsferden. Denne Hellige krigen. Er fullført med glans.






Siden torsdag forrige uke.. Har alt gått heeelt over stokk og stein! deluxe.. Jeg er ingen profet. Men jeg har vert igjennom en eksplosiv prosess. Resultatet er at kroppen nå har begynt å åpne, energiene til noen veldig gamle frø/ seeds i kroppen.

Disse frøene er noe jeg har som barn bestemt at skal gjemmes og begraves dypt inn i kroppen, dersom jeg ble utsatt for en energiform som kunne korrumpere disse, frøene som ble sådd i min ryggmarg som var såpass verdifulle. At det barnet som var meg forstod. At når barnet begynte å dykke dypere, i frekvensene, så var frøene så godt gjemt, dimmet og isolert. At all frekvensstråling som gav virkeligheter som mennesker ikke faen meg klarer å leve i for lenge uten å bli skikkelig syk.

Dette barnet. er en Skytte. Viktig å bare peise på om en er helt sikker på at selve frøene en har lagret er så vitale for det en vil oppleve. At en til og med peiser på med nervegift, for å gjøre det hele mye mer hardcore.

Disse, frøene som jeg fikk et lite blikk på. Hadde jeg helt helt glemt alt om. Intill. At jeg så minst så minst 2 - 3 som nå var begynte å spire skikkelig.

Blir interresant å se. Helt hvorfor, min sjel, og meg som barn, var såpass skråsikker på at, akuratt disse frøene. Så ville jeg aldri helt gi opp. Og jeg ble en ekstremt tålmodig sjel, og selv om en har med tiden glemt hva som egentlig disse frøene kommer til å representere og skape for noe. Så ble jeg veldig imponert over, konseptet, å gjemme sjelelige frø dypt inne i en. For å frivilig gjøre seg sårbar for aller mulige typer rare frekvenser på jord.

Håper dere syntest det jeg skrev nå var interresant. Kanskje det ga noen mening.

Uansett, takk for alt, og alle som har fulgt med siste uken 

 

Humanity's Global challenge, and the reality that natures righteous doomsday clock is ticking.

I ended up having a spontaneous discussion with a friend about humanity's future. 
So i started writing about how i view things and what i believe in. I am really happy that I have written this down.

And to all of you who are unsure what you believe or who to believe. I have this recomendation for you: Be very careful when adopting other peoples beliefs, ideas and theories. However if what you are reading is inspiring you to further develop your own version of the hypothesis. Then its all good.  So to repeat when you blindly adopt someone else ideas, then you are essentially submitting the control, creativity and unique aspects of your reality engine to concepts which actually is not going to serve you on your particular path. Your reality is unique, your brain is in your skull in order to interpret, and manufacture the  lessons you learn and the path which is your unique way. My point is to make this perfectly clear once and for all that you absolutely have to develop your own original ideas in order to become in charge of your own life and destiny. Being inspired by someones writing, or integrating the things that makes sense to you is also okay.


Humanity's Global challenge, and the reality that natures righteous doomsday clock is ticking. 


What I think is that, we humans should not be so obsessed with reaching the goal as fast as possible. And by that I mean, that every project that we humans eventually will miraculously agree and cooperate upon, has to be focused on immidiate needs. What is the point of launching some fool towards planet Mars, while people in Africa are struggling to even have access to water. They are actually dying from starvation in huge numbers. Yet still some proud fool is going to hold a speech about progress and how freaking important he is, then put himself on a freaking rocket launched into space, where this proud fool will not be soo damn tough anymore. You know why? Because this short sighted man just realized how existentially lonely it is possible for a human to feel. Because he is going to die, so alone that all he will experience until his death is the black endless void. He might even Realize the resource and monetary cost that have been wasteful spent on sending him to a lonely death. While all of this ego, things are happening, the poor people of this world will still suffer. Why? Because of all the retarded people on this planet who believe that just because they somehow have exploited the poor enough to own wast sums of money, that this makes them actual valuable people. On the contrary, it makes them deranged fools with the intelligence mentality where one believes that intelligence primary goal is to promote yourself by making others feel small. If you stop to think about this scenario for a bit, it seems so hilariously dumb that, there is one other thing one must take into account. 

Since, most leaders and actually normal people too, all over the world is so isolated in their view of the world, so preoccupied with meaningless pursuits like, watching football matches, daydreaming about your next bottle of fresh coca cola. 

What I am trying to explain here is that, people have become, so dumb in general actually. So childish that, Global warming and climate change will have to ravage our different civilizations to such a degree, so that these kids in uniforms will Realiserte that the only way in order to save humanity, and humanity's technological civilization is to stop being kids, playing chess with human lives, in order to make cash out of war and poverty. I am really certain that one day, the absolute need for global cooperation will start a rehabilitation process. Only after we have eradicated both poverty, war and ignorance. Then we can start to think about space again.

 I know it is not about climate change at all. If you think about it this way, climate change might actually be our tough common global treat which will eventually force the global powers, governments, poor people as well as rich people will realize howfucked we are as a species if we do not fundamentally change our way of life. 

Climate Change is actually in my view a savior in the form of a ticking doomsday clock. 

Then what is the real problem with us humans? Well, it is actually a problem of consciousness. You have probably heard this cliche statement been said before. But actually saying that the consciousness level of humans is the cause of the problem is the most precise and fitting explanation. The insane things we end up doing by having to live on a planet, where human life is of very little value to major power structures, then fucked up things are gonna happen. If we do not, as humans manage to realize the need for a common goal, and if we continue to be afraid of confronting the personality degrading culture which we live in. Then we are doomed. The clock is actually ticking now.

If you are like me, believing that the earth and its ecosystem is a conscious living being. She has set then rightfully so launched to doomsday clock. Why? Because humanity in general has developed such a war torn, and oppressive world. That we might not even be able to change no matter how much time we get. We have gotten the warning, this is our time to prove ourselves as the worthy species we wish we were. 

Wow, thanks for making me think and write about these things. This might not be how u view things, but this really made a lot of sense for me

Intelligent Design.

Først å fremst, må jeg si at jeg har hatt en unormal, skrivemani det siste døgnet. Har heller ikke klart å sove i natt, selv om øyelokkene har vert så trøtte at jeg ikke klarer å holde dem oppe, så ender jeg alikevel opp med å bli såpass fascinert av enkelte ider som eksploderer med en voldsom fart i topplokket. Såpass inspirert og muligens litt manisk dreven for å være ærlig, flydde jeg opp ifra senga. for å skrive ned en setning. 1 time senere og jeg har skrevet et essay. Om det er noen derimot som er bekymra over min nye mani som er skriving. Så trenger dere ikke være det, jeg har det rimelig bra, humøret er godt, og jeg skal på en forelesning i dag. Deretter sovner jeg garantert utpå kvelden.

Har en liten mistanke om at jeg har rett og slett reaktivert, eller med andre ord, restartet noen gamle nervebaner ifra dvalemodus. Hvorfor mener jeg det? Jo, det er fordi jeg tenker veldig analytisk, jeg analyserer til og med en masse forskjellige synonymer ganske så kjapt. For å finne den perfekte beskrivelsen. Husker jeg alltid var veldig flink til det på den tiden. på samme måte som måten jeg tenkte på 1-2 året av videregående faktisk. Den store forskjellen er jo at selv om disse nervebanene virker veldig hyperaktivert nå, så har jo jeg i behold all erfaring jeg har oppnådd siden da. Forventer at ting roer seg etter en god natts søvn. 

Og for alle som mistenker at det har gått riktig ille med meg siste døgnet på grunn av skrivingen. Så ber jeg dere, hvem nå enn det er. Ta det med ro, ta et oppgjør med hvilke forestillinger, ideer og stereotypier som gjør at du mistenker Thomas for å være klikkeli kokkos. 

Jeg kan si med hånden på mitt hjerte, at jeg har ikke hatt det så bra som jeg har nå på lenge. Jeg føler prosesser er satt i gang. Om noen skulle være såpass ignorant og tilkalle "hjelp" for å hente meg. Så vil det medføre en flukt for livet. Jeg slutter ikke å løpe, snike, haike og fly intill jeg har funnet meg et trygt skjulested i Asia.. :P

Sayonara, skal gjøre en innsats nå for å roe ned skrivedillaen. Wish me good luck
 

Skriblerier om Konseptets Dimensjoner Eskalerte til en forklaring av Hjernen, Psykoaktive Verktøy, Plantesjel.

Husk, at hvert enkelt konsept vi mennesker har skapt, har flere sider, eller rettere forklart flere dimensjoner av betydning.

Om du tror du for eksempel vet hva kollektivisme er, fordi du slår opp i ordboka og leser at definisjonen er: "Kollektivisme, standpunkt som i motsetning til individualismen stiller opp menneskenes samliv i et større fellesskap som en primær verdi, og som derfor gir hensynet til fellesskapets interesse prioritet foran individuelle særinteresser." 

Joda, stemmer vel denne vage beskrivelsen.. Er vanskelig å motbevise den forklaringen der. Men poenget mitt er, og det jeg ville forklare er at hjernen har en tendens til å kun assosiere et konsept med bare en betydning, en mening og en følelse, men det som også skjer er at det dukker opp en masse mer eller mindre relaterte bilder som en kan assosiere med det konseptet en tenker på.

Altså, det jeg mener er at selv om du får opp en betydning som er knytta til en mening som er tilknytta en følelse og dermed blir du underholdt av masse relaterte bilder, så burde du ikke tro at du har forstått denne greia riktig. Eller at du er såpass kunnskapsrik at du har faktaene på bordet, når du bare har integrert 1 dimensjon av konseptet. For eks Kollektivisme.

For å forklare det enda nærmere, så det jeg mener er at, hjernen sin evne til å reflektere, integrere og sammenflette flere dimensjoner/betydninger/versjoner av et konsept, slik at en forstår hva det er på både et dypere nivå. En utvikler mye mye mer frihet og kapasitet til å justere hvordan en føler, mener og analyserer konseptet. 

Det er to måter å utvikle evnen til å omorganisere overbevisninger, evnen til å reflektere og justere vår indre opplevelse. 

En kan rett å slett do it the hard, slow and possibly not completely effective way: Ved å være veldig flink til å lese mye om det en vil lære om, samtidig så en er aktiv med å diskutere med andre mennesker der målet er at begge parter skal lære noe. (Lover deg, om du er en av de folka som tror at en diskusjon primært sett handler om å "vinne" og å få motparten til å føle seg dum, slik at du kan føle rusen av å være superior. Så kommer du deg desverre ingen vei før du tar et oppgjør med mindreverdighetskomplekset ditt. Not pointing fingers at anyone, just saying for your owns sake and for everybody else that anyone who acts like this should seriously reconsider their attitude.)

Ehhm... Right.. :D

Metode 2: Det jeg nå beskriver kan jeg ikke garantere. Men det er en veldig reel mulighet at det skjer. Husk at jeg oppfordrer ingen til å gjøre dette eller noe som er imot den skrevne loven i Norge. Det jeg nå gjør er å informere deg om at det går an.

Innta et psykedelisk sakrament. Det du må forstå er at det psykedeliaen gjør er at den justerer og ekspanderer, virkelighetsynet ditt, tankene dine og dine konsept. Uten å ha prøvd Psykedelia før, så forstår jeg at det er ikke lett å forstå hva en mener når en sier at en ekspanderer hjernens tankekapasitet. Men det ligger egentlig i ordet. Psykedelia er et verktøy som er såpass misforstått av alle som ikke har prøvd det. Det man tror skjer er at en ser masse farger, fantasidyr etc etc.. Det er en kraftig overdrivelse og helt misforstått.

Pykedelia, tweaker, justerer, aktiverer og reorganiserer hele hjernen. Det vil si, alle følelser, tanker, alt som freaking foregår i hjernen får en finpuss. Sluttresultat? Vel har en gjort dette riktig, spist riktige typer psykedelia, og om en har hatt en positiv opplevelse alt i alt. Så kommer du til å bli overrasket over hvor naturlig det er å bare oppleve en revitalisert, hjerne som i økende grad prosesserer mer info, raskere, mer stabil og dypere.

Det jeg forklarte her og nå, er verken reklame, propaganda eller glorifisering. Dette er faktisk resultatene av en suksessfull tripp.

En ting dere må forstå da. Dette er noe som sjelden blir forklart av folk som praktiserer dette. Det er at, de naturlige plante psykedeliaene har en form for overnaturlig bevissthet, en hellig sjel. Slik jeg har begynt å virkelig forstå er at. Psilocybin sjelens mål, er rett og slett å forme deg til å bli den beste manifestasjonen av din unike personlighet. Men det som en må forstå er at, Psilocybin, er kjempetålmodig på grunn av at Psilocybin sjelen er urgammel, når en først forstår dette så legger jeg til at Psilocybin sopp, kan gi deg skikkelig tøffe og emosjonelle opplevelser. En kan oppleve å igjennomgå mentale problemer i ettertid som vonde tanker osv. Men ut ifra min egen erfaring, og utifra mit livsyn og tro. Så  er jeg overbevist om at uansett om det soppen får deg til å igjennomgå, selv om det virker håpløst og meningsløst. Så vil disse følelsene og tankene med tiden til hjelp, pluss målrettet, men trygg og vetig videre bruk av psykedelia og sopp. Etterhvert vise seg å være en ekte gave. For du må skjønne det, at en glemmer aldri hvordan en har følt seg, eller hvordan det var å oppleve noe skremmende. Men det hjernen og kroppen lærer seg å gjøre er å integrere disse følelsene inn i et avansert nettverk. Hvordan dette nettverket kommer til å fungere er opp til hva du har satt som et overordnet mål. Som oftest lager vonde opplevelser et utrolig godt vekstgrunnlag for empati, forståelse og evnen til å tilgi seg selv og andre.

Målet må være et enkelt mål som en kan assosiere med andre positive egenskaper en liker. Om du har forstått meg riktig nå, så skjønner du at hjernen rejusterer seg via dine mål og drømmer. Om du så peiser på med litt nerveboost aka Psykedelia av og til, så vil denne prossesen eskalere så til de grader.

Vi er alle evolusjonære agenter, vår oppgave er å utvikle hjernen. Vi er gitt den store ære og den uendelige friheten, til å påvirke vår egen evolusjon.
Husk du er din egen messiah 100%. Den følelsen av å endelig klarer å virkelig helbrede seg selv, den følelsen som oppstår når en oppdager hvor mye mer naturlig å lettere det er å tenke positivt om en selv og andre. Etter lang tids stagnasjon. Da forstår man at det er allerede en dyp mening bak alt du har følt. 

Gidder ikke mase mer nå. Men jeg mener det. Disse substansene har virkelig potensiale til å øke intellektet ditt på alle mulige områder , om du bruker dem riktig, med ordentlig intensjon etc etc.

Tilslutt en påminnelse: JEG VIL FRARÅDE DEG PÅ DET STERKESTE Å TOLKE DET JEG NÅ HAR SKREVET SOM EN OPPFORDNING TIL Å BRYTE NORSK LOVGIVNING. JEG ØNSKER IKKE AT FOLK SKAL BLI STRAFFET PÅ GRUNN AV MEG, OG JEG ØNSKER HELLER IKKE AT NOEN SKAL TRO AT JEG OPPFORDRER TIL LOVBRUDD.

Det jeg gjør nå, er Faktisk bare å informere deg om potensialet og egenskapene til både hjernen og visse substanser. Dersom du bestemmer deg på egenhånd om å oppsøke disse midlene. Så er min anbefaling at du smører deg med tålmodighet og venter til disse stoffene blir dekriminalisert.

Noe som er meget sannsynlig dersom Norge skal i det hele tatt ha en sjangse til å opprettholde sitt internasjonale image som en Human, Demokratisk Stat, med Menneskerettighetene i sentrum.

Altså seriøst, å heksejage noen for å ha hatt en personlig opplevelse på et stoff, for å så sette dem i fengsel. Det er faen meg absurd det. Faen meg et schizofrent verdensbilde disse autoritetspersonene har for å i det hele tatt tenke den tanken.

 

Hvordan lære om Norsk kultur? Si hei til en totalt ukjent person som sitter på bussen ;)

Store sjangser for at han/hun enten

A: Er mutt stille, ser deg inn i øyene med et blikk fylt av sjokk og forskrekkelse. (Godt mulig hun måtte spørre seg selv: "hva for en syk Psykopat er det som sier  hei på bussen? Er det nå han kommer til å stikke ut øynene mine med en kniv? Hva kommer til å skje?!!" Før hun raskt tok opp vesken, reiste seg og byttet sete.)  Ja, dette har faktisk skjedd, var et lite sosialt eksperiment jeg utførte siden jeg var i godt humør. Har aldri giddet å prøve det der igjen

B: Kommer med enten med et veldig spørrende og forvirra Hei, eller et raskt og avvisende Hei.

C: Det minst sannsynlige utfallet i dette scenarioet, men absolutt det mest interresante for begge parter. Det kommer et hyggelig Hei, og et oppfølgningspørsmål.


Hehe ;) 

Slik er det bare i Skandinavia.. Egentlig ikke gale med fred og ro på bussen og i offentlig rom. Befinner en seg rundt Nordmenn i helt andre scenarioer derimot, er saken en helt annen selvfølgelig.

Og sist men ikke minst... Det mest absurde, og creepy tingen en ukjent har snudd seg og plutselig spurt meg om på bussen var om:

Om jeg hadde ete noen kvinnfolk i kveld?....

Ut ifra ansiktet hans, var ikke dette en grov vits. Klarte ikke bedømme om han var en kannibal eller bare pervers. Men, det som skjedde videre var at jeg så på han en stund, jeg virka vel egentlig ganske forbløffet og freaket ut. Så han spurte etterhvert om dette var et ikke tema? Øynene mine begynte å twitche imens jeg sakte snudde hodet mitt og så en annen vei..  Han sa kjapt ok, og snudde seg, og sa ikke et pip mer. WTF?..

Alt i alt, er som regel veldig mottakelig for å snakke med randoms på bussen dersom dem tar initiativ. Men dette var for gale altså??


Muligens spille på noen trommer i kveld, får se.. Bedre å være litt sosial enn å game og bli lost inn i en virtuell virkelighet..

En forklaring på hvordan en Institusjon som kalles for Psykiatri er maskert effektiv utøvelse av makt i "Demokratiske" samfunn

Du leste riktig. Jeg hevder med hundre prosent sikkerhet, at psykiatrien, blir presentert som en helbredende institusjon. Mennesker som ikke klarer å bli hjernevasket og manipulert nok igjennom det standardiserte skolesystemet til å miste sin vilje til å være et ekte individ, mennesker som strider imot den skjebnen av å leve som en mindless worker ant underlagt et teknokratisk diktatur. Disse menneskenes frustrasjon, og eksistensielle krise, blir brukt i mot dem. Jeg hevder ikke at arbeiderne i helsevesenet er alle ondskapsfulle. Jeg hevder heller at menneskene en møter i Psykiatrien ofte vil deg det beste, men.. Helsepersonellet er også opplært til å respektere og leve underlagt submissive uskrevne og skrevne leveregler. Jeg tør også å påstå at enkelte med makt og innflytelse forstår i varierende grad hva som egentlig foregår. Dem vet at de er kultur-ingeniører. Dem vet også, at disse medisinene er skadelig for mennesket, rett og slett giftig og ødeleggende på et helhetlig plan. For å ikke snakke om å sløve ned hjernen til den er en mellomting av en slave og en zombie.

Så derfor, gir det mye mening. Med at visst en opplærer folket til å tro på moderne psykiatriske institusjoner og medisin.. Så slipper en faktisk unna med å undertrykke sårbare mennesker, så lenge en ikke bruker åpenlys makt. Og så lenge ikke mannen eller kvinnen med en psykiatrisk diagnose blir trodd av noen.
Så kan den globale verdensordenen styre på ved å manipulere og trakke på mennesker i samfunn som ellers i hovedsak består av svært humane og menneskelige verdier og holdninger.

Jeg har troen på Mennesket derimot, jeg har også veldig stor tro på Norge som kultur og folk. Norge er en aktør i verden, vi lever ikke en boble. Selv om ukulturen som har oppstått i bedrifter, grupper, og andre stater har sneket seg inn som en teknologisk og juridisk slange her i Norge. Så har jeg intrykket av at den Norske mentaliteten og humane verdier på ingen måte blitt visket vekk enda....

Alt vi trenger er å lytte til håpet, og gjøre vår innsats for å være mest mulig inkluderende, samtidig skal en aldri vike unna når noe moralsk forkastelig foregår. Aldri lytt til løgn, stol på deg selv.

Youtube Videoer for deg som vil ta et dypere dykk inn i psykologien bak sosial mainpulasjon og propaganda.. Slapp av, dette er ikke en overfladisk konspirasjonsvideo. Her får du ordentlige forklaringer på det meste.

https://www.youtube.com/watch?v=kyWFpsAnVuI

https://www.youtube.com/watch?v=-WpFzTplp28&spfreload=5
 
https://www.youtube.com/watch?v=8isH2un-B-s



Bilde: Samme opplegg, bare annerledes/tilpasset retorikk, struktur, men i all hovedsak samme greia som alle andre steder på kloden. Enten makten, diktaturet og undertrykkelsen er åpenlys, eller foregår maskert som noe annet, den har spredt seg over hele kloden. Kommunisme/ Kapitalisme? Who cares? Har ingenting å si hvilken label de bruker, målet, middelet og strategien er den samme på globalt nivå.
 

Crystallization of the Universe

Crystallization of the Universe


 

"The Universe is layers of complexity built one upon the other. In fact, it would seem that the Universe strives to create more and more new things.

Look at the course of the evolution of the Universe. Highly energetic particles from the Big Bang eventually formed the furnaces that were the first stars, a layer of complexity above the initial chaos. The stars, as we know, arranged themselves into galaxies around forces of intense gravity. Another layer of complexity, of higher organization, was added. Galaxies are the structures that hold all of this in place. You can consider them to be the skeletal structure of the Universe. Well, the heavier elements cooked out of these stars cooled even further and came together to form planets. These planets orbited in solar systems around their home star. More complexity. Basic chemistry eventually gave way to complex, organic chemistry on some planets. On one very special planet, it resulted in the creation of a very special type of molecule called DNA. At the time, this could very well have been the most complex thing in the Universe: a self-replicating molecule. Organic evolution ensued, from which we eventually got a creature that could IMAGINE. For the first time in the Universe (as far as we know), there existed a creature with the ability to manipulate language like code, who could dream things up that hadn?t existed before, and with the hardware (like a neocortex and opposable thumbs) to bring that dream into reality. The creature, the human being, then went on to create society, a further layer of complexity and higher organization. They created art, schools of thought, governments, economies, the World Wide Web. Complexity upon complexity. And we are still creating.

Terence McKenna postulated a model based on this observation of this tendency of the Universe to create more complex, new things. He put forth two quantities, known as Novelty and Habit, and supposed the Universe to be Novelty producing engine. Each period of Novelty is followed by a period of Habit in which not much changes, but the Universe is always pushing for Novelty, and these cycles are happening faster and faster. It took many billion years for the galaxies to form, a few billion years for conditions favorable to life to appear on Earth, a few hundred million years for evolution to take place, only 50,000 or so years for human history to span, and just look at the progress we have made in only the last 100 years. More and more Novelty is added in less amount of time since the previous burst of Novelty.

It seems that the entire Universe is exhibiting some kind of crystallization. McKenna makes this point in the talk ?Linear Societies and Nonlinear Drugs?. He refers to a book, ?A Thousand Years Of Nonlinear History? written by Manuel DeLanda, which talks about how humans are very much concerned with movement of a large amount of geological material. In other words, we move around a lot of rock and we use this rock to build highly complex structures. It is as if these structures are an extension of a crystallization process of the Earth itself via a biological intermediate, that is, us.

It is interesting to look at the Universal process as one of crystallization. What is crystallization, after all? It is the process where particles in an unorganized solution come together to form a highly organized structure. Is this not what the entire Universe has been doing the whole time, crystallizing to form ever more complex things? In every instance, from chaos came order, and so on. The Universe is very much alternating layers of chaos and order. The Universe crystallized galaxies- ordered structures- from the chaos that was the super-energetic plasma that came from the Big Bang. Even the process of evolution is a crystallization of sorts- unorganized DNA crystallized into a cellular structure, which crystallized into tissues, which crystallized into creatures.

So what, then, is the next step? Are we to build some kind of super structure? Are we to give our entire life and efforts to furthering this crystallization of geological material? Or, will we use those structures to live our life in such a way that we crystallize some kind of greater mind? Is that truly our purpose? To be the vehicle of transformation of the greater consciousness of this Earth? Are we supposed to birth the spirit of the Earth through our minds?

Evolution- a tiny part of the crystallization process of the entire Universe- has always been a conquest of dimensionality. DNA transcribes in one dimension, along a straight line. Cellular animals, for all intents and purposes, only move in two dimensions (like in petri dish). Higher animals are able to move in all three spatial dimensions. Human beings have the hardware to perceive the passage of time, which lower animals do not. We can remember the past and anticipate the future- this is access to an extra time state, which exists in our imagination. So you might say that we have access to 3 dimensions plus we are just getting into the dimension of time. What will the next stage of evolution then be? Extra arms? Heat vision? Something banal and clichéd like that? Or will we rupture into the next dimension where we are no longer bound by three dimensions? It will be the end of time. We would no longer require to travel in a straight line from the past to the future, but all states of time will be accessible to us. Is this not a layer of complexity on this Universe the likes of which it has not seen yet? I mean, as far as we know?

If we look at this model of the Universe, it shows us that we are notincidental, that we are not meaningless, that we do have a role to play. We are part of a much larger process, and we are responsible to take that process to the next level. Why? Because it?s what the Universe wants, and it?s what WE want.

So we need to look at how we are going to approach this. Business as usual simply won?t work, because we will destroy the substrate of this next stage of crystallization, which is the Earth. If we don?t have a planet to stand on, we won?t be able to birth this new spirit from our minds. We really need to take a look at what the common human issues are, and how we can use this wonderfully crystallized planet to do the Universe?s work. After all, the Universe can?t do it without us. We would emerge, like butterflies, from the dark chrysalis of matter and into Infinity? but we have to do this together.

(If you liked the ideas represented in this article, they come from the man Terence McKenna himself, on which I simply sprinkled a few toppings. I strongly urge you to listen to any McKenna lecture, because he is a great advocate for the freedom of the individual and an outspoken critic of the values of Western culture. The lecture linked in this article is as great a place to start as any.) " 

Skrevet av Unmesh Lamture 

Ritualistisk Nevrologisk, NevroSomatisk, Audiovisuell, og NevroRevitalisering.

Ritualistisk Nevrologisk, NevroSomatisk, Audiovisuell, og NevroRevitalisering.. Eksplosjon fører til at alt går over stokk og stein og inn imellom trærne og ut igjennom buskene! Hva er man tilslutt? Revitalisert, glede, med nye ideer og masse inspirasjon.





2 og et halvt døgn på festival, og jeg har opplevd  å eksplodere med masse energi på dansegulvet, for å deretter, trekke tilbake til skogens ro for å flyte i tankeverdenen.. End result!.. Masse Livsglede!..

6-7 år siden, hadde jeg en like transformerende opplevelse.. Forskjellen? Transformasjonen/Metamorphosen jeg nettopp hadde, var en helbredende gledelig opplevelse..




Det som skjedde for 6-7 år siden, var såpass eksistensielt tragisk, håpløst og urettferdig at jeg  ville ende opp med å bli selvskadende gal ganske lenge, og lenge stagnert med en opplevelse av kjemisk lobotomi, og kjemisk påført retardasjon.

Dette var såpass skamfullt, vondt og skremmende for meg, at jeg ville aldri at noen andre mennsker skulle oppdage det patetiske og vonde og banale tankene jeg endte opp med å tenke.. Jeg utviklet meg etterhvert til, en form for jordlig eksistens som kan beskrives best som at jeg ble gjort om til mitt livs verste mareritt. Et menneske på utsiden, men et deformert, monster på innsiden, som fortjente alt av skyldfølelse 100% selv.

Selv om all smerte jeg har opplevd i livet mitt, har vert psykologisk, så ønsker jeg ikke andre mennesker å oppleve det virkelige mentale helvete det er, å føle seg såpass knekt, lobotomert og hatet av gud at en begynner å tilbe og leve seg 100% inn i den vonde illusoriske og absurde ideene som hjernen skapte.. Det jeg innbilte meg, og mer eller mindre opplevde.. Var så absurd at jeg hadde aldri I min villeste fantasi tenkt at mennesker kunne, leve seg inn i en så vond destruktiv tankeloop, der en eller 3 konkurrende tanker skulle prøve å presse for å ta over hjernen.. Hele hele tiden.. En konstant brytekamp i hjernen om helt alminnelige tanker som en var livredd for. Tankene var også tilkoblet alienaktige, skyggeaktige fjes.. Det bel så gale, og jeg følte hjernen min var såpass ødelagt, at jeg kunne dø i døvne når som helst. Om jeg døde, eller ikke helbredet "hjernefeilen" min vill jeg ende opp i helvete.. Helvete for meg, innebar å være skikkelig forvirra, I en sterkt belyst labyrint, ingen retningssans, og med kopier av mennesker jeg kjenner som kommer til å sørge for via psykologiske triks at jeg ville aldri komme meg ut av helvete/labyrinten noen gang.. Jeg ville se disse menneskene som jeg var glad i, fortelle meg i detalj, hvor skamfull og ulykkelig jeg fortjente å være, og hvor mye dem hatet meg... Dette ville kunne fortsette å foregå I all evighet.

I helgen, har det skjedd en stor fantastisk ting. Jeg tok et oppgjør, med alt det vonde som får meg til å stagnere. Jeg fant ut at jeg alt i alt, bare har 2 valg. Fortsette å tilbe skammen og rettferdigjør smerten. Eller bestem deg, for å leve livet ditt. 

Jeg forstod at om jeg fortsatte og sabotere og stagnere megselv.. Ville dette faktisk føre til at jeg etterhvert vil bli utsatt for kreft, eller en dødelig ulykke. 

Det som nå har skjedd, siden jeg valgte å leve og gjøre det beste ut av livet uansett.. Så føler jeg med sikkerhet at en livsgivende prosess har startet i sjela og kroppen.

Namaste!.. Din lykke, Din helse, Dine Ideer og Dine Drømmer vil synkroniseres med andres fremtidsdrømmer. En oppnår aldri noe som helst uten samarbeid og unity.



 

Mitt Første Innlegg. Introduksjon og selvransakelse. Struggle against the system and so on and so forth.

Jeg sitter i en trang, hvit og moderne studioleilighet. Får penger uten å jobbe, lever rett og slett en «ungkars drøm».. Men.. Hvorfor ringer jeg annenhver dag til min mor og forteller henne hvor fælt et helvete det er å leve i Bergen?.. Hvorfor er jeg ensom, sint og frustrert? Hvorfor er jeg såpass opptatt av å leve meg inn i en virtuell fantasi verden der jeg er en magisk kattejente på eventyr, at jeg ikke klarer å gjøre noe annet enn å spille?.. Hvorfor lever jeg i mitt eget boss..? Og sist men ikke minst, hvorfor ser jeg på de som prøver å hjelpe meg som mine fiender?

Dette er endestasjonen på en lang prosess, som startet med religiøse tvangstanker om gud, jesus, tilgivelse og frykten for evig helvete da jeg var rundt 12-13 år.. Disse ideene jeg hadde på denne tiden gjorde min familie selvfølgelig svært bekymret. Jeg endte selvfølgelig opp på ungdomspsykiatrisk, der jeg ble behandlet med forskjellige stemningstabiliserende medikamenter og antipsykotika. Jeg var veldig trofast ovenfor mine behandlere, jeg stolte på dem med hele mitt liv og fremtid. Men nok om det, la oss gå tilbake til fremtiden.

Det du kjære leser må forstå om meg og mine verdier er: alt jeg verdsetter, alt jeg ønsker og meningen med mitt liv er å oppleve livet, mine følelser tanker og virkelighetsoppfatning til det fulleste. Hva innebærer dette? Det innebærer friheten til å velge hundre prosent selv hva slags kjemikalier, enten naturlige eller syntetiske en påvirker hjernen med eller ikke.

Hva skjer når en har blitt fortalt helt siden tenårene at en har en genetisk feil som skaper ubalanse i hjernen. Derfor er en med andre ord dømt til å innta på en daglig basis store doser med et medikament som rett og slett bokstavelig talt blokkerer og sløver ned prosesser i hjernen. Tenk det? Å oppleve at en må leve med et stoff resten av livet som har såpass mange bieffekter og som ned-sløver det viktigste og mest hellige av alle organer: Hjernen.

Det er en masse detaljer I min historie som jeg vil gjerne utdype og fortelle dere om. Men la oss gå tilbake til mine kjerneverdier.

De siste 4 årene av mitt liv, har jeg sittet alene i en leilighet, spillt et massivt multiplayer online spill som heter Final Fantasy XIV, når jeg ikke har spilt dette spillet, har jeg enten gått rundt i sirkel i min leilighet og forbannet psykiatrien i min frustrasjon og ensomhet, eller jeg har oppsøkt rusmidler og venner og bekjente i klubbmiljøet i Bergen. Jeg levde i total frustrasjon og ensomhet, jeg beklager å måtte si det, men en stor del av grunnen til at jeg hadde det slik, var på grunn av medikamentet jeg fikk en månedlig dose av.

Så hvorfor tør jeg legge all skylden på dette medikamentet kalt Abilify (Aripiprazole) fordi, bare det å være under påvirkning av dette stoffet, var stikk i strid med alle verdiene jeg lever for, og alt jeg tror på. Jeg opplevde meg selv, som en slave, mindreverdig menneske som hadde en syntetisk lås på hjernen.

I mitt virkelighetsbilde, var jeg en total slave, mine drømmer, og alt jeg håpte på ville aldri bli realisert så lenge jeg gikk på denne syntetiske låsen på hjernen.

Hvorfor er jeg såpass opptatt av å ha kontroll på egen hjernekjemi? For meg er dette helt åpenlyst, jeg syntes nesten det er vanskelig å forklare hvorfor fordi friheten over eget sinn er såpass essensielt for menneskets selvrealisering, livsopplevelse og fremtid at bare det å måtte innta et stoff som sløver ned eller stopper opp enkelte prosesser i hjernen, det strider så imot alt jeg står for og lever for og drømmer om.
Men en ting har jeg forstått i det siste. Et tema jeg vil gå mye nærmere innpå senere. Det er loven om polaritet. Enkelt forklart: For at det skal eksistere lykke må det også eksistere tristhet. Denne loven om polaritet er såpass omfattende i livene til oss mennesker at en må oppleve det ene for å kunne oppleve det andre. I denne sammenheng. En må oppleve syntetisk retardasjon, for å oppleve naturlig revitalisering. En må oppleve stagnasjon, isolasjon og personlighetstap, for å verdsette og ta imot opplevelsen av felleskap og selverealisering.

Tilslutt hadde jeg det så vondt at jeg forklarte psykiateren min for 3 måneder siden at; «Jeg vil heller dø enn å gå på disse antipsykotiske medikamentene! Om jeg så havner i psykose, noe jeg vet jeg ikke kommer til å gjøre, så er det verdt det!» Han så at jeg virkelig mente det, og respekterte at jeg ville slutte.

Men ikke tro at det bare var de psykologiske prinsippene som gjorde at det handlet om liv eller død, jeg opplevde nemlig en konstant altoppslukende bieffekt som gjorde at jeg følte meg rastløs i knærne. Denne følelsen førte til at jeg over lang tid var alkoholiker. Jeg drakk for å numme vekk følelsen av rastløsthet i knærne. Veldig veldig patetisk og trist, men jeg så ikke noe annet valg.

Slik jeg vinkler det nå høres dette ut som et monstrøst overgrep ifra psykiatrien sin side. Men i deres forsvar, vet jeg at dem egentlig bryr seg om meg og gjør det som de kan for å hjelpe meg.

Jeg tror aldri dem har forstått hvordan jeg ser på livet og opplevde medisineringen. Jeg på min side, trodde at min økonomiske trygghet ifra Nav avhengte av at jeg var erklært av pyskiatrien som syk.

Derfor, drev jeg på med en blanding av rent skuespill, der jeg latet som om jeg fikk mye ut av behandlingen, og til tider fikk breakdowns der jeg innrømte min bruk av illegale rusmidler og alkoholkonsum. Min bruk av rusmidler skapte masse bekymring hos min familie og behandlere. Men ingen unntatt meg og noen venner i bymiljøet, forstår motivasjonen og intensjonen bak mitt tidligere konsum av illegale psykoaktive stoffer.

Dere må forstå at fortsatt den dag i dag er mine to største helter og idealer to eksistensielle filosofer som hadde til felles i sitt budskap at menneskets største gave, og viktigste rettighet er å utforske og lære om sitt eget sinn igjennom å ekspandere grensene for hva det er mulig å oppleve. Verktøyet som disse to mennene hevder vil føre til selvransakelse og kreativitet er psykedeliske stoffer som L.S.D, DMT, Psilocybin Sopp, Peyote, Iboga osv osv.

Disse filosofene het:

Timothy Leary og Terence Mckenna

Begge disse to individenes budskap, forelesninger, bøker, visjoner og ideer har inspirert meg så mye. At til tider, det eneste som har gitt meg håp og motivasjon til å leve videre er å forstå meg på deres filosofi og verdier.


Timothy Leary



Timothy Leary var en utdannet psykolog som oppdaget de psykedeliske stoffenes potensiale sent på 1950 tallet og tidlig 1960 tallet. Han ble etterhvert en talsfigur for hippie bevegelsen, og promoterte i mange av sine taler om viktigheten av å innta LSD og viktigheten av å utforske og lære om sitt eget sinn og egne følelser. Han ble etterhvert heksejaget av den amerikanske stat og fikk tittelen som «America's Most Dangerous Man». Noe som er svært paradoksalt da hans intensjon var å promotere menneskets selvrealisering.



Terence Mckenna




Terence Mckenna, var en utdannet etnobotaniker. Det er en slags sosialantropolog som har spesialisert seg i kulturen, ritualene, ideene og verdiene ulike kulturer har i forhold til de forskjellige psykoaktive planter en finner i naturen. Han setter seg inn i historien, bruken, ritualene, ideene og de subjektive effektene alle kjente psykoaktive planter har skapt I menneskelig kultur.

Han er kanskje mest kjent for å være en slags inspirerende taler, siden han har var veldig presis og velartikulert. Jeg har sett timer etter timer etter timer med tankevekkende og inspirerende foredrag av han. Han snakker om blant annet, egne opplevelser, teorier om menneskelig evolusjon av intelligens igjennom symbiose med hallusinogene planter, verdier og prinsipper, den moderne verdenen vi lever i, og generelt om historie.

Har også en rekke av disse idealistene sine bøker. Dersom du min kjære blogg leser er interessert i noen eksotiske bøker kan jeg anbefale Exo-Psychology av Timothy Leary og Food Of The Gods av Terence Mckenna.

For å oppsumere. Dette jeg har forklart nå er bare toppen av isberget. Jeg ble ikke en radikal psykedelisk, rus-idealist, samt stat og psykiatri hater bare ved å lese noen bøker. Jeg kommer til å forklare å utdype mer om min personlige reise de kommende dagene og månedene.

Jeg kommer til å bruke mye tid til å tenke, reflektere og skrive om min opplevelse. Jeg takker deg for at du leser dette, og dersom du har blitt tilsendt mitt første blogginlegg via link. Anse degselv som priviligert. Det jeg har forklart til nå klarer jeg ikke å forklare skikkelig face to face. Jeg kommer til å skrive mye mer de kommende ukene. Så dersom du/dere er interessert i å forstå, hvorfor noen mennesker rundt meg opplever meg som schizofren, mens andre personer opplever meg som en av de mer rasjonelle, smarte og reflekterte individene de har møtt. Så følg med. Jeg har en viss forklaring på det meste.

Ha en god dag, god helg, husk å tjene staten, benekt gud, tilbe Trump, og be for Maduro.


BILDE REPRESENTERER: Den indre smerten og følelsen av selvpåført moralsk/religiøst tvang. Vi mennesker er obsessed om å være verdig nok til å motta kjærlighet. Enkelte av oss er til og med villig til å ritualistisk(I det stille) påføre segselv psykisk emosjonell indre tortur for å en dag kunne være verdig nok til å føle seg som et ordentlig, normalt og verdifult menneske.

God helg! :)

Les mer i arkivet » Juli 2017
hits